Fra sverd til plogskjær

Kapellet som denne gamle smia har blitt til, er viet til Jomfru Maria, Fredens Dronning. I stedet for å bruke smia til å lage våpen, har denne smia et annet formål. Et ildsted omgjort til et alter for å bære fram det hellige Messe-offeret.

I Messen forenes vi med Jesu offer, som forsoner oss med Gud. Dette er den sanne fred som verden ikke kan gi. I fredsritualet under messen «ber kirken om fred og enhet for seg selv og for hele menneskeheten, og de troende uttrykker sitt kirkelige fellesskap og gjensidige kjærlighet til hverandre før de mottar sakramentet». GIRM, 82.

«Fred er ikke bare noe i det ytre. Den finnes hovedsakelig i hjertet til de som er åpne for Guds tilgivelse. Fred er forsoning med Gud, i Kristi blod. På denne måten gjør den regelmessige deltakelsen i nattverden kristne til fredens folk, fordi de under messen gang på gang mottar Kristi fred, og derfor er de bedre i stand til å formidle den freden de har mottatt fra Gud til sine brødre og søstre.» — "Explanation of the Mass", Home of the Mother

Den aller første Messen feiret på Ledum gård, i smia som nå er blitt til kapell, var en rekviemmesse for min bestefar Mathias Ledum, som i pappas barndom stod her i smia og med hjelp av flammens ild retta på redskaper som hadde blitt bøyd og slitt, og samtidig skapte nye verktøy ut av enkle materialer. Defor blir det helt spesielt å feire Messe på samme sted, særlig Messer for de avdøde. Ved Helligåndens ild blir det enkle brødet og vinen til noe nytt, og samtidig blir Messeofferet den avdødes sjel til gagn, i håp om at det som av synden er blitt bøyd, i skjærsilden skal bli rettet opp, vende tilbake til sin opprinnelige hellighet og gå i møte Ham hvis høghellige hjerte er kjærlighetens glødende arnested.