Planer for kapellet
Smia er transformert på innsida, og kapellet er allerede i bruk. Nå vil vi at det også fra utsida skal se ut som et kapell. Dette er planene og tegningene som viser hvor vi vil.
Visjonen
Hjelp oss å transformere ei gammel smie til et vakkert kapell langs pilegrimsleden i Gudbrandsdalen! I fjor fikk smia sin innvendige transformasjon og kapellet er allerede i bruk, men fra utsida ser det fortsatt bare ut som ei smie.
Det neste steget i prosjektet er at man også fra utsida skal se at dette er et kapell — et uttrykk inspirert av de mange vakre kirkene rundt omkring i Gudbrandsdalen, med kirkespir, klokketårn, dragestil og apsis på baksida.
Viktige støttespillere
For å få til dette har arkitekt Twin Nguyen fra Porsgrunn vært en uvurderlig stor hjelp og støtte med å pønske ut løsninger og lage tegninger som gir oss et særdeles godt utgangspunkt å starte fra!
I tillegg til mange individuelle velgjørere for kapellet er det én støtteforening som helt siden starten har støttet oss med både råd, veiledning, oppmuntring og økonomisk støtte: Route de l'Europe Chrétienne. Denne foreninga, ledet av Robert og Claudia Mestelan, fokuserer på å re-evangelisere det kristne Eruopa gjennom pilegrimsarbeid. Dette gjør de i form av å spre informasjon om pilegrimsleder, organisere pilegrimsturer og ikke minst, restaurere eller konstruere kirker, kapeller, krusifikser, ikoner, statuer langs med pilegrimsveier. Et kapell langs Gudbrandsdalsleden til Nidaros ser de på som et godt bidrag til deres arbeid!
Arbeidet
Helt spesifikt er ønsket nå å bygge ut kapellet, som innebærer skifte av tak fra blikkplater til skifer, å bygge et nytt inngangspart med tak, sette opp klokketårn med kirkespir og bygge en apsis med plass til sakristi i nordenden.
Glassmaleriet
Tegnet først av Ayla Olava Heimly og deretter bearbeidet og laget av Sigrid Blekastad, en glassmaler fra Gausdal og bosatt i Lalm. Sigrid har vært en støttespiller fra dag én og har i dialog med oss klart å skape det som blir kapellets skjønneste perle, som skal trone over alteret oppunder taket.
Klokketårn
Det er vanlig på gårder på Østlandet og spesielt i Gudbrandsdalen å ha såkalte matklokker, (gårdsklokker, stabburklokker) som ble brukt til å ringe inn til måltider da arbeiderne var ute på jordene. Klokkene ble også brukt til å ringe på juleaften, påskeaften og pinseaften, for å "ringe høytiden inn", en mulig rest av en gammel tradisjon hvor man starter høytidsfeiringa allerede ved første vesper kvelden før. Vi har klart å finne igjen vår egen matklokke, og gleder oss til å kunne ringe inn, ikke bare til dugurd, non og andre måltider, men til det eukaristiske måltid i feiringa av den hellige Messe.
Måltegningene
De følgende tegningene skal vise hvilke mål vi har sett for oss:
Kapellet er ikke ferdig ennå.
Støtten din hjelper oss å bygge ut kapellet. Hver hånd hjelper.